Den tekstile bevissthetsknappen

Nordmenn har skrudd på en bryter hva økologisk mat angår. Kan vi gjøre det samme med tekstil? 

Gjenskapt scenario overhørt i den lokale dagligvarebutikken mellom en kunde og ansatt:

— Unnskyld, jeg lurte på om dere hadde økologiske sitroner?

Ekspeditøren drar seg litt i håret, rister på hodet. 

— Hm, nei, vi har dessverre ikke det. Vi har bare vanlige sitroner. 

— Å, det var dumt. 

Kunden ser ned, tydelig skuffet. 

— Det er så utrolig mye sprøytemidler i konvensjonell sitrusfrukt, så det burde dere kanskje vurdere å ta inn. Da hadde jeg handlet mye oftere her! 

Hun smiler stort. 

— Ok, jeg skal høre med sjefen. Vi kan vi sikkert få til noe, du er heller ikke den første som spør, sier ekspeditøren og fortsetter å pakke ut varer. 

Kunden takker og vinker når hun går. 

To uker senere lander to kasser med Debio-merkede sitroner i daglivarehyllen. Jeg tar med meg to hjem. 

——— 

I følge en rapport fra landbruks- og matdepartementet kjøpte nordmenn økologiske matvarer i dagligvarebutikkene for nærmere 2,9 milliarder kroner i 2018. Det var en oppsving med 8 prosent fra 2017.

Den gjengitte interaksjonen mellom kunden og ansatt over viser til en nøkkelholdning i fremtidens grønne hverdag: Forbrukerne må tilegne seg mer kunnskap om hva de kjøper (når de da velger å kjøpe noe nytt) — og videre kreve av produsenter og forhandlere at de selger varer som holder standard. 

Klær er, i hvert fall her i Norge, et absolutt primærbehov — ikke akkurat på lik linje som mat, men allikevel: Vi må jevnt og trutt ta aktive valg rundt vår egen bekledning, både med tanke på identitet og værforhold. Og det at vi nordmenn i senere tid har blitt bedre på å utfordre matvaremonopolet i Norge, kreve at norske bønder får bedre betalt for varene sine, samt at våre lokale butikker har et rikere sortiment av lokalt produserte varer — dette gjør at dagligvarebutikkene lytter. For store markedskrefter lytter faktisk til forbrukerne, såfremt det er mange nok av dem. Men da må man ha gjort hjemmeleksen sin. 

Så hva burde man egentlig tenke på i møte med de store tekstile markedskreftene? Og hva kan man gjøre for å bevisstgjøre seg selv? Jo, man kan ha et sett med godt forankrede tekstilvettregler med seg i hverdagen. 

På samme måte som man snur og vender på en avokado i butikken, lukter på et eple og funderer på alle flyreisene det har tatt for å komme seg til Norge — akkurat sånn bør man tenke rundt genseren man ser på i klesbutikken, om man virkelig trenger noe nytt. 

Du må være nysgjerrig på hva som møter deg i en klesbutikk og hvilke sensoriske grep disse store aktørene — på akkurat samme vis som dagligvarebutikken — tar for å trekke deg inn, være seg lys, lyder eller lukt. Vreng plagget, se på sømmenes kvaliteter (har de raknet allerede?) og les innholdsdeklarasjonen på klærne, selv om denne gir deg et forholdsvis overfladisk bilde på hva du faktisk vil ikle deg. I en artikkel i TIME fra 2019 står det eksplisitt om hvorfor det er spesielt viktig å vaske nye klær for å kvitte seg med overskuddskjemikaler. Det er skjellsettende, viktig lesing.

Ingun Grimstad Klepp og Tone Skårdal Tobiassen har i en årrekke skrevet inngående om kles- og tekstilindustrien og de er aktuelle med trioen Lettstelt, Lettkledd og Lettfiks. Dette er et godt sted å starte for å tilegne seg ytterligere kunnskap om hvordan man, jamfør Tekstilvettreglene skissert opp her, kan bevare det man har, og kjøpe smarte, holdbare tekstiler (gjerne i naturmaterialer) når man først skal kjøpe noe nytt. 

For om vi kan ha den samme bevisstheten rundt hva vi har på oss, som hva vi spiser — da kan vi kollektivt styre Norge i en mer miljøvennlig retning.

Mange mener at dette ikke er deres kamp å kjempe, det er for innfløkt og komplisert, og de store aktørene innenfor tekstil har så mye makt. Men matindustrien på globalt plan er enda større og den har de siste årene blitt tvunget til omstilling, av en forbrukermasse som oppfordrer til mer åpenhet. 

Vi har allerede et mye større research-apparat inne enn det vi kanskje tror. Vi må bare applisere det over på et annet temaområde. Vi må skru på den tekstile bevissthetsknappen, tørre å vende oss til ekspeditøren i klesbutikken og si: Unnskyld, kan jeg spørre deg om noe? 

Og videre ta et aktivt valg om svaret ikke er tilfredsstillende. 

————

Kilder:

Salget av økologisk mat øker: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/salget-av-okologisk-mat-oker/id2640110/

Why You Should Always Wash New Clothes Before Wearing Them: https://time.com/5631818/wash-new-clothes/

————

Tekst: Thea Urdal