Bærekraftprofil
Sigrun Syverud, daglig leder i Fjong
Hva er bakgrunnen din?
Jeg tok musikklinjen på Foss videregående i Oslo, før jeg dro til utlandet. I Berlin tok jeg en bachelor i samfunnsøkonomi før jeg begynte på en master på Norges Handelshøgskole. Da jeg var ferdig gikk jeg rett ut i finans og konsulentvirksomhet. Og det var spesielt da jeg arbeidet i corporate finance, at jeg la merke til forventningspresset knyttet til antrekk på jobb. På mange måter er dette enklere for menn, for de kan alltid ty til en dress. Men for kvinner opplevde jeg at det var forventet at man hadde en variert garderobe med klær av høy kvalitet. Ikke bare koster dette svært mye, men bærekraftsaspektet er jo også skremmende. Det går med mye tid på å finne disse antrekkene — som ikke nødvendigvis brukes like ofte — i tillegg til det øvrige, som utgifter til reparasjon og rens. Nordmenn har i snitt 359 plagg i skapet sitt og hvert tredje forblir ubrukt. Tekstilindustrien er ekstremt forurensende, nest etter olje og gass, og jeg ønsket å bidra til en løsning på dette.
Vokste du opp med håndverk i familien?
Jeg har både en mamma og en mormor som alltid har vært gode håndverkere. Mamma sydde ting til meg da jeg var liten og for mormor er håndverk den store lidenskapen. Så det har alltid vært veldig tilstede i livet mitt, men selv om jeg har synes det har vært spennende å lære om tekstiler, kvaliteter og tekstur, så har jeg ikke selv noen egen interesse for håndverk. Jeg synes de større systemene knyttet til tekstil er mer interessant.
“Det var spesielt da jeg arbeidet i corporate finance, at jeg la merke til forventningspresset knyttet til antrekk på jobb. På mange måter er dette enklere for menn, for de kan alltid ty til en dress. Men for kvinner opplevde jeg at det var forventet at man hadde en variert garderobe med klær av høy kvalitet. Ikke bare koster dette svært mye, men bærekraftsaspektet er jo også skremmende.”
Hvordan jobber Fjong konkret sett med å endre tilnærmingen til bærekraft? Dere ble blant annet nylig tildelt en større sum fra Forskningsrådet. Kan du fortelle litt konkret om hva dere skal jobbe med i den anledning?
Paradokset i dag er jo at selv om klesindustrien er forurensende, så vil vi alltid trenge klær. Vi vil jo alltid trenge noe. Men dette noe trenger jo ressurser. Og noe av det beste vi kan gjøre er å utnytte det vi allerede har produsert. Ellen MacArthur Foundation har kalkulert frem at hvis vi bruker klærne vi allerede har i garderoben dobbelt så mange ganger reduserer vi utslipp knyttet til tekstilproduksjon med 44 prosent.
I forbindelse med tilskuddet fra Forskningsrådet har vi inngått et samarbeid med NMBU (Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet) og skal da konkret sett utforske hvordan det å bruke eksisterende plagg faktisk påvirker miljøet. Vi planlegger å hente ut talldata og tydeliggjøre informasjonen på hjemmesiden vår. Vi er jo innforstått med at man ikke kan leie alt, det er jo noe man må eie.
Vi har inkorporert bærekraft i alle ledd av bedriften vår og da spesielt vask og rens har vi brukt mye energi på. Vi har siden 2018 benyttet oss av tjenestene til Camilla Coward som driver vaskeribedriften Clean Oslo. Ionbindinger i vannet gjør at klærne må ha såpe, så teknologien Camilla bruker avioniserer vannet og da trenger man hverken kjemikalier eller såpe. Vi hadde også installert mikroplastfilter på maskinene i showrommet, for mikroplast er også et enormt problem i forbindelse med vedlikehold av tekstiler. Også renseriet vi jobber med, Vinderen Rens, vektlegger å bruke de mest miljøvennlige rense- og vaskemetodene på markedet
“Vi har inkorporert bærekraft i alle ledd av bedriften vår og da spesielt vask og rens har vi brukt mye energi på. Vi har siden 2018 benyttet oss av tjenestene til Camilla Coward som driver vaskeribedriften Clean Oslo. Ionbindinger i vannet gjør at klærne må ha såpe, så teknologien Camilla bruker avioniserer vannet og da trenger man hverken kjemikalier eller såpe. ”
Hvordan begynte du å jobbe med bærekraft? Var det noen spesielt avgjørende øyeblikk som gjorde at dette yrkesvalget ble viktig?
Det med bærekraft har vært viktig for meg hele livet. Jeg var med i Blekkulf-klubben, og synes fortsatt at de spennende historiene som ble formidlet der var en veldig bra måte å bli kjent med miljøproblemstillinger. Så jeg ble kjent med bærekraftspørsmål tidlig. Jeg vokste opp ved Østmarka med en familie som tok meg med på mange miljøaktiviteter. De slo ring om Østensjøvannet, noe jeg er utrolig takknemlig for. Og all kred til lærerne på Trasop skole! De var utrolig opptatt av å videreføre gode miljøverdier.
Hvordan forholder Fjong seg til det kompliserte begrepet «grønnvasking»?
For Fjong sin del vi er opptatt av å være veldig transparente. Forretningsplanen vår går jo konkret sett på utnyttelsen av plagg. Så sånn sett er vi kanskje ikke like påvirket av grønnvaskingsproblematikken, fordi vi rett og slett ikke produserer nye ting. Det som blir avgjørende for oss er hvor ofte plagget leies ut. Vi prøver å være bevisste på alle leddene i verdikjeden, kanskje spesielt innenfor transport. Og nå satser vi både på å rendyrke samarbeid med privatpersoner om utleie av klær som ikke blir benyttet like ofte, men også butikker med overskuddslagre. For dette er vi nå i dialog med blant annet Høyer, Ella og il, og har lenge samarbeidet med FWSS, byTimo og Holzweiler. Det blir et symbiotisk forhold der, for merkene har kanskje restlagre som ikke blir solgt ut — og vi får da anledning til å leie disse allerede eksisterende plaggene til potensielt nye kundegrupper.
For en totalt utenforstående, kan du forklare hva jobben din går ut på?
Hehe, det er litt vanskelig å oppsummere. Jeg er jo daglig leder i Fjong, så den siste tiden har jeg holdt på en del med årsregnskap, rapportering og økonomi. Jeg kommuniserer med teammedlemmer, deltar på salgsmøter og er med på å utvikle salgs- og forretningsstrategi sammen med resten av teamet. Vi er jo i bunn og grunn en techbedrift og har bygget teknologien som hjemmesiden er basert på selv. Hele teamet jobber direkte eller indirekte med utvikling av webløsningen vår. Så det er en spennende, variert hverdag. Arbeidet med Forskningsrådet tar jo også tid. Så jobber jeg ikke minst med videre forretningsutvikling, for der er jo fortsatt mange muligheter vi ønsker å utforske.
Hva legger du personlig i ordet bærekraft?
Bærekraft tenker jeg er å ha et forbruk som er forenlig med verdens ressurser — at vi ikke kjører rovdrift på det som faktisk finnes. Jeg tenker bærekraft handler om balanse. Det er et budsjett som må gå opp.