Bærekraftprofil
Jøril Korperud Johnsen, Sustainability Manager for IKEA Norge
Hva er bakgrunnen din?
Jeg er født på Grünerløkka og hele familien min er fra Oslo. Sånn sett er det en ganske fin øst-møter-vest-historie, med mormor fra Gamlebyen og morfar fra Frogner.
Tanten min arvet Oslobunaden av søsteren til farmor, faktisk den aller første som ble sydd etter krigen. Jeg har fortsatt kjøpsbeviset fra 1950. Da kostet den under 1000 kroner. I forbindelse med at sekstenåringen min konfirmerte seg tok jeg den med til Fru Lyng (som syr Oslobunadene i dag, red.anm.) og de klarte å rekonstruere livet og blokke den ut med tekstil som lå inne i sømmonnet. Det ble en ekstra verdifull konfirmasjon og historie.
Jeg er utdannet retaildesigner og markedsøkonom. Jeg liker kombinasjonen av det økonomiske og kommunikative og startet først i Varner-gruppen. Jeg har også jobbet mye med interiørstylisten Kirsten Visdal, hun er en fremoverlent drivkraft. Så har jeg arbeidet for IKEA siden 1996. Først i Nederland med retail og interiør, så i Norge, deriblant med planlegging av Furuset-varehuset. Har de siste årene ledet agendaen for retail- og interiørdesign i IKEA Norge. Jeg har de siste 15 årene hatt ulike sentrale lederoppgaver i IKEA Norge og har dermed bred erfaring i å drive større utviklings- og innovasjonsprosesser og -prosjekter nasjonalt, og globalt.
I oktober i fjor ble jeg bærekraftsansvarlig for IKEA i Norge. Det er en stor og viktig oppgave.
Vokste du opp med håndverk i familien?
Ja, absolutt. Vi har en lang tradisjon for håndverk. Jeg har en far som er arkitekt, og en farfar som var møbelsnekker. Han hadde verksted i Brenneriveien, over Blå, og har blant annet laget deler av interiøret til Oslo Rådhus. Øvrig i familien hadde vi flere husmalere og kunstnere, og vi har alltid tatt vare på ressursene rundt oss. Da jeg var liten flyttet vi fra Trosterud til Ski, vi hadde grønnsaker på terrassen og måtte ta godt vare på tingene vi hadde. En sommer måtte broren min og jeg ta ned taksteinene fra huset og pusse og slipe dem, for å sørge for at de holdt lenger. Det har nok gitt meg en iboende respekt for ressursbruk og materialforståelse.
Min egen lille familie har nok i større grad blitt preget av samfunnet rundt oss. Og selv om vi er bevisste har jeg lagt merke til at det har sneket seg inn elementer av bruk-og-kast-mentalitet. Derfor har jeg det siste året tatt store grep. Om jeg skal ha denne stillingen må jeg vise vei og ta valg som tidvis er ubehagelige. Troverdighet er viktig og det begynner på mikronivå. Det enkle, mest effektive på privatplan, er at jeg — i samarbeid med Fremtiden i våre hender — har innført shoppestopp i år. Det har fungert veldig bra så langt. Jeg har enormt mye å lære, men små grep i hverdagen skifter fokuset mitt. Vi har en liten hytte uten vann og bruker regnvann til å vaske opp. Det gir meg mye.
“Da jeg var liten flyttet vi fra Trosterud til Ski, vi hadde grønnsaker på terrassen og måtte ta godt vare på tingene vi hadde. En sommer måtte broren min og jeg ta ned taksteinene fra huset og pusse og slipe dem, for å sørge for at de holdt lenger. Det har nok gitt meg en iboende respekt for ressursbruk og materialforståelse. ”
Har du selv noen interesser innenfor håndverk?
Jeg har alltid sydd og strikket masse. Nå prøver jeg meg på mønster til klær. Og selv om ikke alle øvrige ferdigheter er på plass har jeg evne til å visualisere og tegne. Jeg har alltid fått lov til å delta i produksjonen av ting rundt meg og har i det siste snekret blomsterkasser og solsenger på hytta. Li Edelkoort (svært toneangivende trendforsker tilsatt ved Parsons School of Design in New York, red.anm.) har skrevet mye om den såkalte hverdagshåndverkeren. Hos IKEA jobber vi aktivt med sosialt entreprenørskap og har blant annet engasjert Sisters in Business. De holder i sømreparasjonen vår. Her kan kundene komme og reparere tekstiler, enten fra oss eller ting de har hatt i eget eie i mange år.
Hvordan jobber IKEA konkret sett med å endre tilnærmingen til bærekraft?
Som en så stor global aktør må IKEA bidra til at brukerreisen endres stykkevis og delt, men på samme tid se det store komplekse bildet. Vi har stort fokus på å motivere og engasjere flere til å ta vare på det de har ved å promotere utskiftbare deler og reparasjonsmuligheter, jamfør samarbeidet med Sisters in Business, for å kunne holde møbelet i ombruk lengre. Videre har vi initiativer som IKEA kjøper tilbake og et pågående samarbeid med Norsk Ombruk.
Men hele systemet må tas under lupen med den enorme snuoperasjonen vi står overfor som samfunn. Vi må jobbe internt og eksternt, samt politisk opp mot myndighetene. Og det kommer til å bli en tidvis ubehagelig opplevelse. Men det skal vi tåle.
Det ligger enorm kraft i individene. Det mulighetsrommet som finnes i dag er unikt i historisk sammenheng. For min del handler det om historiefortelling og kunnskapsutveksling. Vi må opplyse og engasjere disse menneskene og hele tiden se på hva vi kan gjøre bedre
Det føles ganske bekvemt å tenke at det er noen andre som skal gjøre noe med saken. Enten det er naboen, eller kollegaen, eller i vårt tilfelle — myndighetene og andre konkurrenter. Men det er jo faktisk vi som må gjøre noe.
IKEA har satt seg et mål om å ikke bare være klimanøytrale, men klimapositive i 2030. Det er ti år til. Vi må være tydelige og transparente. Det må være genuint. Og de ansatte må ha tro på den kollektive samhandlingen og mangfoldet i organisasjonen. Noe av det vesentlig som ligger i mitt engasjement er at jeg ønsker å lede en endringsagenda som vil skape varige og positive forandringer for flere mennesker.
“ Hele systemet må tas under lupen med den enorme snuoperasjonen vi står overfor som samfunn. Vi må jobbe internt og eksternt, samt politisk opp mot myndighetene. Og det kommer til å bli en tidvis ubehagelig opplevelse. Men det skal vi tåle.”
Hvordan begynte du å jobbe med bærekraft? Var det noen spesielt avgjørende øyeblikk som gjorde at dette yrkesvalget ble viktig?
Jeg stod og holdt et foredrag for 1000 mennesker på Oslo konserthus i fjor. I kjølvannet av det kjente jeg at om jeg skal fortsette å holde slike foredrag, da må bærekraft være ikke bare en integrert del, men en essensiell del. Det føles riktig å forplikte meg til et så langsiktig engasjement nå. Jeg ønsker å lære nye ting og ha det mest mulig ubehagelig. Jeg innser det. Men etter mange år med arbeid innenfor estetikk og interiør vil jeg sitte igjen med noe mer ved endt karrierevei, og bidra mer til det kollektive.
Apropos ubehagelig: Hvordan forholder dere dere til det kompliserte begrepet «grønnvasking»?
Jeg tror at det som blir viktig fremover er ikke bare at vi handler mindre, vi må også handle bedre produkter. For å adressere grønnvasking må vi her på IKEA tenke konkret på hvor råvarene kommer fra, hvordan tingene produseres og hvordan vi formidler dette til kundene. Det er et stort system og vi kan ikke bare endre én prosess. Alt må snus opp ned. En klimapositiv organisasjon i 2030 er et enormt ambisiøst mål, og vi har ennå ikke alle svar klare. Det eneste vi vet er at samfunnet preges av en uholdbar forbruksmodell. Vi ønsker å være en aktivt aktør i det problemet og ha en ærlig transparens. Den største trusselen er usynlighet og stillhet. Vi kommer til å fortelle om hva vi gjør, åpne opp og invitere inn. Vi kommer til å prøve og feile — og dokumentere prosessen, samt tilgjengeliggjøre egen læring for å kunne framskynde endringene.
For en totalt utenforstående, kan du forklare hva jobben din går ut på?
Å, masse, masse spennende! Jeg har en innholdsrik, engasjerende, inspirerende og aktiviserende hverdag. Jeg jobber jo mye med store og mindre initiativer som bygger opp om bærekraftsplatformen vår. Og som leder bruker jeg mye tid på å delegere arbeid, anerkjenne innsats, heie frem forslag, avklare ideer og sponse endringer.
Hva legger du personlig i ordet bærekraft?
Holdbarhet. Varighet. Likeverd. Og en sterk optimisme om at det vi har i dag også skal komme til gode for generasjonene etter.
Noen eksempler på IKEAs satsninger frem mot 2030:
Designe produkter ut fra sirkulære prinsipper og av fornybare og gjenvunnede materialer.
Fjerne alle engangsartikler i plast innen 2020.
Redusere det samlede klimavtrykket med i gjennomsnitt 70 % per produkt.
Innen 2023 skal alle hjemleveringer fra IKEA Norge være uten utslipp. Resten av verden er klare i 2025.
Gjøre det enklere å ta vare på og gi IKEA-møbler et nytt liv.
IKEA strekker seg mot 100 % fornybar energi (strøm, varme, kjøling og annen brensel) i all produksjon.
Last ned IKEAs bærekraftstrategi her.