Akryl

Den syntetiske akrylfiberen er kunstig fremstilt, og brukes mye til tekstiler. Ved å tilsette ammoniakk til polypropylen, kan man lage akryl. Sammenliknet med de andre syntetiske fibrene er akryl den svakeste, mer sensitiv for høye temperaturer og brenner lett (smelter mens den brenner). Akryl har lav densitet og tåler sollys godt. Som de andre syntetiske fibrene krøller ikke akryl under bruk eller vask, og opptar lite eller ingen fukt (kilde).

Akryl finnes som «vanlig akryl», modifisert akryl, og dunova. Fremstilling av modifisert akryl, kalt modalakryl, krever stor andel av ekstra kjemikalier. Dette bidrar blant annet til at fiberen ikke tar lett fyr, og egner seg til verneklær og dekorasjonsstoffer. Dunova er designet med hulrom som bidrar til en isolerende effekt. (https://snl.no/akryl). Nevnte egenskaper, lav pris og det at akryl er designet for å etterligne ull gjør at den brukes mye i strikkede plagg, som tidligere ble laget av ull. Et vanlig produkt er grovt strikkede «ullgensere». Akryl brukes også til «fuskepels».

Spinning av akryl krever to typer midler som er giftige og alternativer finnes ikke i dag. Dette bidrar til at produksjonen av akrylfibre har en av de mest miljøbelastende produksjonene blant de syntetiske fibrene (kilde).

Solan, dralon,orlon og dunaova, er andre navn for akryl (kilde).

Vask og vedlikehold

Regel nummer én er å følge vaskeanvisningen på produktet. Tekstiler som selges i Norge skal være utstyrt med en vaskeanvisning og det brukes internasjonalt standardiserte symboler for dette. Her kan du lese om hva de forskjellige symbolene betyr.

Akryl bør ikke vaskes med høyere temperatur enn 30-40 grader, og strykes på lav varme (én prikk) (kilde).

Minimer utslipp av mikroplast under vask, ved bruk av vaskeposer utviklet for å samle opp mikrofiber. Det gjelder både for fossilbaserte og biobaserte syntetiske tekstiler.